Om IPR

Ved å patentbeskytte får du enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt i opp til 20 år.

Det gis patent på oppfinnelser som er nye i forhold til det som er kjent. Kravet til nyhet betyr at løsningen ikke skal være kjent noen steder i verden før innlevering av patentsøknaden. Tekniske løsninger, produkter, fremgangsmåter, apparater og anvendelser kan patenteres. Du kan ikke få patent på en idé – du må ha en konkret løsning.  

Hvor lang tid tar det?
Ved innlevering av den første patentsøknaden er det en tidsfrist på 12 måneder før man må videreføre patentsøknaden til de landene en ønsker å søke patent i. Fra man innleverer søknaden tar det normalt fra 1 til 3 år før den er ferdig behandlet og patentet eventuelt er innvilget/meddelt. 

Nasjonal lovgiving bestemmer
Det finnes regionale og internasjonale søknadssystemer som gjør det enklere å søke patent i flere land samtidig. Det er nasjonal lovgiving i hvert land som bestemmer om du vil oppnå patent - det finnes ingen verdenspatent.

Hva koster det?
Å patentbeskytte en løsning er kostnadskrevende. Registreringen i Norge for er liten bedrift er kr 850,- , men det anbefales sterkt å bruke et patentingeniør til å utforme søknaden. Dette gjør at kostnadene øker, særlig når det tas i betraktning avgiftene og prosessene relatert til internasjonal videreføring av patentet. Andre faktorer som påvirker kostnadene er antall land det søkes patent i, omfang av søknaden og antall patentkrav. For et mer detaljert bilde av kostnader og søknadsforløp se på kalkulatorer under verktøy-fanen.

Les mer om patent på Patentstyrets nettsider.

Ved å designregistrere en løsning får du rettigheter til en konkret design i opptil 25 år. 

Design registeres i forskjellig klasser, for eksempel belysningsartikler. Å beskytte et design dreier seg om form og utseende til et produkt eller deler av et produkt. Utseende i et skjermbilde, bevegelig design, ornamenter, grafiske symboler, skrifttyper kan designregistreres.

Det er krav til at designet er nytt og ikke tidligere offentlig kjent, men du kan prøve ut designet i inntil 12 måneder før du innleverer designregistreringen. 

Hva koster det?
Designregistrering utgjør en begrenset kostnad. En norsk registrering koster kr 1 900 i innleveringsgebyr og kr 900 ekstra om du ønsker en frivillig granskning av om ditt design har nyhet i forhold til andre norske registeringer. Ønsker du å benytte et patentkontor som rådgiver, koster det erfaringsmessig fra ca kr 10 000,- avhengig av hvor mye du gjør selv. Dersom du vil videreføre designet internasjonalt, anbefaler vi at du knytter til deg et patentkontor som kan hjelpe deg.

For innlevering av internasjonale designsøknader finne det flere internasjonale søknadssystemer. I EU finnes det også en ordning for uregistrert design. Denne gir vern mot kopiering og oppnås ved at designet offentliggjøres første gang i et EU-land. Vernet varer i 3 år.

Les mer på Patentstyrets nettsider.

Du kan varemerkeregistrere et kjennetegn og få eneretten til å bruke det på dine produkter eller tjenester. Denne eneretten kan du ha så lenge du betaler for og bruker den.

Et varemerke er et særpreget kjennetegn for dine produkter eller tjenester. Det kan være alle slags tegn; ord, navn, logo, figur, avbildninger, bokstaver, tall, lyd, bevegelser eller en kombinasjon av disse.

Et varemerke kan registreres bare dersom det har særpreg og er egnet til å skille dine varer og/eller tjenester fra andres. Varemerker registreres i klasser, for eksempel maskiner og verktøymaskiner. Bruk Patentstyrets klassifikasjonshjelper til å finne hvilke klasser de ulike varene og tjenestene faller inn under.

Hva koster det?
En varemerkeregistrering koster fra kr 2 900,-. Registreringen i Norge kan du gjøre selv. Dersom du skal registrere varemerket i andre land, anbefaler vi å bruke en patentfullmektig til å følge opp prosessen. Prisen vil da øke i forhold til hvor mange land du velger å registrere varemerket i. For innlevering av internasjonale varemerkesøknader finnes det flere internasjonale søknadssystemer.

Les mer om varemerke på Patentstyrets nettsider.

Bedriftens navn registreres i Foretaksregisteret i Brønnøysund for å få et organisasjonsnummer. Gjennom denne registreringen omfattes du av foretaksnavneloven.

Til daglig brukes begrepene firma, bedrift og foretak om hverandre. Men i norsk lov brukes betegnelsen "foretak". Du kan registrere navn som direkte beskriver virksomheten til foretaket ditt, men da vil du kun få vern mot helt identiske navn.

For at du skal hindre andre i å bruke forvekselbare navn må navnet ditt være særpreget.

Registrering av foretak i Brønnøysundregistrene. 

Med åndsverk menes litterære, vitenskapelige eller kunstneriske verk av enhver art, også datamaskinprogrammer.

For at et arbeid skal regnes som et åndsverk, kreves det at det skal være preget av selvstendig og personlig innsats fra opphavsmannens side (verkshøydekravet). Det stilles ikke ellers krav til verkets kvalitet. Vernet oppstår idet verket er skapt, og det kreves ikke merking (for eksempel med copyrightmerket ©) eller annen registrering.

Vernet gjelder inntil 70 år etter opphavsmannens død. Det bærende prinsippet i opphavsretten, opphavsmannens enerett til verket, gjelder i hele verden. Norge er tilsluttet internasjonale avtaler og har implementer EU direktiver på området i norsk lovgivning.

Lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven) (lovdata.no)

Et domene er en internettadresse til din virksomhet/merkevare som du kan søke om å registrere. Dette er en bruksrett, ikke en eiendomsrett.

Domenenavn har blitt stadig viktigere for en bedrift og bør registreres samtidig med at du oppretter firma eller søker varemerkeregistrering for å sikre deg at du kan få en helhetlig merkevarebygging av eget firma, produkter og tjenester. 

De fleste land har egne landsdomener, i Norge er det .no. Dette kalles et toppdomene. Når du skal registrere et domene, må du ta kontakt med en registrar. Det er norid.no som forvalter domener i Norge.

Forretningshemmeligheter er opplysninger som en bedrift ønsker å hindre uvedkommende å få tilgang til.

Definisjonen på en forretningshemmelighet er at den er foretaksspesifikk, den har betydning for selskapet og selskapet har truffet tiltak for å holde denne kunnskapen hemmelig. 

For mange bedrifter ligger det store verdier i de ikke registrerbare rettighetene. Tradisjonelt dekker forretningshemmeligheter økonomiske forhold som driftsresultat, innkjøpsavtaler, markedsplaner og teknisk pregede forhold ved bedriften.

Andre elementer kan være innsikt i kundeforhold, informasjon om bedriftens strategiske planer, informasjon om pågående kontraktsforhandlinger – alt som har med bedriftens konkurranseevne å gjøre.

Lag avtaler med de ansatte
En viktig faktor for å beskytte forretningshemmeligheter, er avtaler med ansatte. I Norge har vi ingen generell lovfestet taushetsplikt for ansatte, derfor er det viktig å ha riktige avtaler. 

Lov om vern av forretningshemmeligheter (forretningshemmelighetsloven) (lovdata.no)

Innenfor næringsmidler kan du søke om å få beskyttet et varenavn innenfor kategoriene: Beskyttet opprinnelsesbetegnelse, Beskyttet geografisk betegnelse og Beskyttet tradisjonelt særpreg.

Forskrift om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og betegnelser for tradisjonelt særpreg, sier hvordan du kan oppnå lovbeskyttelse av et navn på et næringsmiddel. 

For å få en slik beskyttelse, må du søke til KSL Matmerk. Det er Mattilsynet som forvalter de ulike merkeordningene. Dersom du får innvilget søknaden vedtar Mattilsynet en produktforskrift for matvaren som beskriver den beskyttede betegnelsen, rettmessig bruker, produksjonsmetode og produktet selv. Merk at også andre kan søke om å bruke samme betegnelse, men da må de følge den vedtatte forskriften. 

Les mer på nettsiden https://beskyttedebetegnelser.no/